Hvis du vil jobbe med et ekstra operativsystem eller med en ekstra installasjon av ditt nåværende operativsystem, kan du tenke på en dualboot-konfigurasjon. Selv om en slik konstruksjon også er diskutert her, er andre scenarier mulige, for eksempel virtualisering eller en bærbar versjon på et USB-medium.
I denne artikkelen antar vi at Windows 10 er installert på PC-en din, og at dette operativsystemet er det operativsystemet du er mest kjent med. Men det kan også være lurt å eksperimentere med et annet operativsystem fra tid til annen, eller kunne jobbe med en annen utgave eller versjon av Windows, for eksempel fordi et av programmene dine ikke kjører riktig under Windows 10. Eller kanskje du er så viet til Windows 10 at du også vil ha det med deg mens du er på farten. Og vi mener bokstavelig talt i bærbar form på en USB-pinne. I denne artikkelen ser vi på forskjellige scenarier for å komme i gang med et slikt ekstra operativsystem.
01 Diskbildefil
I vårt første scenario skal vi virtualisere operativsystemet vårt. OS vil da forbli pent innenfor det virtualiserte miljøet og vil i prinsippet ikke komme inn i vannet i ditt vanlige, fysisk installerte operativsystem. I tekstboksen "Virtualbox" kan du lese hvordan du virtualiserer et operativsystem ved hjelp av gratis VirtualBox. Imidlertid fokuserer vi her på en mindre kjent løsning: et dual boot-system med en Windows-installasjon på en virtuell harddisk, uten ekstern virtualiseringsprogramvare.
For det trenger vi et installasjonsmedium av Windows. Hvis du ikke har en installasjons-DVD eller oppstartbar USB-pinne, må du først lage et slikt medium selv. Først av alt, få en iso disk image-fil med ønsket Windows-versjon. For den nåværende versjonen av Windows 10, se neste trinn (se "02 Installasjonspinne"); for eldre Windows-versjoner kan du enkelt bruke det gratis Microsoft Windows- og Office ISO-verktøyet. Åpne fanen her Windows og velg ønsket versjon (7, 8.1 eller 10), systemtype (32 eller 64 bit) og språk. Bekreft valgene dine og last ned den tilsvarende isofilen.
02 Installasjonspinne
Du skal nå få Windows på en oppstartbar USB-pinne. Hvis det gjelder den nåværende versjonen av Windows 10, er det best å komme i gang med Media Creation Tool: det henter Windows på en gang og legger det pent på en USB-pinne. Hvis du allerede har lastet ned en Windows ISO-fil (se "01 Disk Image File"), kan du laste ned Rufus gratis. Sett en USB-pinne inn i PC-en, start Rufus og se pinnen. Bie Oppstartsvalg du velger Plate- eller ISO-bilde (velg) og henvise deg med knappen VELGER til ISO-bildefilen din. Avhengig av enheten du vil starte via denne pinnen, velger du på Skilleveggsoppsett og Målsystem enten GPT og UEFI (ingen CSM), enten MBR og BIOS (eller UEFI-CSM) (se også "08 Bios of uefi"). Det andre alternativet er best uberørt. Bekreft med START og med OK (to ganger). Så snart meldingen "Ferdig" vises, kan du trykke LUKK klikk.
VirtualBox
Last ned VirtualBox på www.virtualbox.org og installer verktøyet. Når du deretter starter programmet, havner du i en tom administrasjonsmodul. Så trykk på knappen Ny og skriv inn et navn på den virtuelle maskinen (vm). Velg riktig OS-type (som Microsoft Windows eller Linux) samt riktig versjon. Bie Maskemappe du angir hvor den virtuelle maskinen din kan havne. Deretter angir du den nødvendige mengden RAM. Til slutt tar du vare på det Opprett ny virtuell harddisk nå er valgt og bekreft med Skape. La typen være satt til VDI, trykk på Neste og velg helst Dynamisk tildelt. Definer (maksimum) størrelse på den virtuelle disken din - for eksempel 15 GB for Linux og 30 GB for Windows - og rund med Skape. Velg deretter VM i administrasjonsmodulen og trykk Starter. Klikk på ikonet Velg en virtuell optisk diskfil og referer til den nedlastede iso-filen. trykk Start for den virtuelle installasjonen av operativsystemet og følg instruksjonene. Etterpå kan det virtuelle operativsystemet startes fra styringsmodulen til VirtualBox. Via knappen Innstillinger du kan justere alle slags egenskaper til den virtuelle maskinen din hvis ønskelig.
03 Opprett VHD
Bevæpnet med denne Windows-installasjonspinnen, kan vi komme i gang. Start målenheten med denne pinnen - avhengig av systemet, må du ringe opp en spesiell oppstartsmeny (via en funksjonstast), eller du må kanskje justere oppstartsrekkefølgen i systembioene. Hvis det er nødvendig, se håndboken for PCen. Litt senere skulle et vindu dukke opp der du blir bedt om å angi språk og tastaturoppsett. Etter bekreftelsen med Neste "Installer nå" vises. Her trykker du på Skift + F10. Du blir nå ført til ledeteksten. Her kjører du kommandodiskparten etterfulgt av listevolum for å få en oversikt over partisjonene. Deretter oppretter du et passende vhd-volum (virtuell harddisk), for eksempel på omtrent 30 GB: opprett vdisk-fil = x: \ virtuelewindows.vhd maksimum = 30000 type = fast (erstatt x: med ønsket stasjonsbokstav). I stedet for fast, kan du også gå inn i utvidbar: den virtuelle disken din vil vokse etter behov opp til det angitte maksimumet (i vårt eksempel: 30000 MB).
04 Installer virtuelt
Etter at prosessen er fullført, fester du den opprettede vhd-filen til systemet med følgende to kommandoer:
velg vdisk-fil = x: \ virtuelewindows.vhd
fest vdisk
(løsne vdisk lar deg demontere disken hvis du vil).
Lukk ledetekstvinduet og fortsett Windows-installasjonen med Installere nå. Sørg for å velge den ikke-tildelte plassen til den virtuelle harddisken som målplassering! Ignorer meldingen "Windows kan ikke installeres på denne stasjonen" og trykk Neste, hvoretter installasjonen faktisk starter.
Når du starter PCen på nytt, bør du nå se en oppstartsmeny med den virtuelle på VHD-stasjonen i tillegg til den fysiske Windows-installasjonen. Med EasyBCD kan du enkelt tukle med denne oppstartsmenyen og for eksempel justere standard oppstartsrekkefølge eller tidsavbrudd; dette kan gjøres via knappen Rediger oppstartsmeny.
05 Windows To Go
Med litt innsats er det også mulig å lage en bærbar versjon av Windows. En slik mulighet er innebygd i Windows 10 Enterprise og Education. Åpne vinduene Kontrollpanel, Start Windows To Go og følg instruksjonene. Forsikre deg om at du har koblet til et passende USB-medium. En ekstern USB-stasjon vil normalt fungere, men antall USB-pinner som er sertifisert for Windows To Go er begrenset.
La oss imidlertid anta at du har Windows Home eller Professional. I dette tilfellet kan du ty til et eksternt verktøy.
Vi har allerede nevnt nøyaktig et slikt verktøy under "02 Installation Stick", nemlig Rufus. Du fortsetter på samme måte som vi beskrev der, bare du velger Windows To Go i rullegardinmenyen kl Bildealternativ (i stedet for standard Windows-installasjon); dette alternativet skal være tilgjengelig i Windows 8, 8.1 og 10. Ideelt sett bruker du en pinne som er sertifisert for Windows To Go, men uansett skal den være på minst 16 GB. Hvis du vil kunne starte opp fra pinnen på et system med en klassisk bio, velger du MBR som Skilleveggsoppsett; ellers kan du velge GPT. Sette den opp Filsystem med på NTFS med en gang Standard klyngestørrelse. Se Windows 10 ISO-filen og bekreft med Starter og med OK (to ganger). Denne prosessen kan ta veldig lang tid, men du bør ha Windows på en pinne etterpå.
Enda mer "å gå" ...
Hvis du av en eller annen grunn ikke klarer å lage et Windows To Go-medium med Rufus, kan du fortsatt prøve med WinToUSB. Du kan også sette Windows på en flyttbar USB-stasjon med dette verktøyet. Med knappen Fysikk til USB (faktisk ikke riktig nederlandsk) er det også mulig å gjøre den allerede installerte Windows-versjonen din bærbar. Men med den gratis utgaven ser det ut til at det ikke er mulig å gjøre Windows 10 1809 eller nyere "bærbart", og å velge et MBR-format som skal fungere på både bios og uefi er tilsynelatende ikke inkludert i denne utgaven.
Du kan finne lignende alternativer i AOMEI Partition Assistant, via menyen All Tools / Windows (7/8/10) toGo Maker. Dessverre ser det ut til at denne funksjonen er reservert for den kommersielle profesjonelle utgaven (ca. $ 50).
06 Rask oppstart via dualboot (fysisk)
Vårt tredje scenario er kanskje den mest klassiske tilnærmingen til å starte opp fra et andre operativsystem, men det er også det mest komplekse og delikate. Tross alt skal vi installere ekstra OS på en egen, fysisk partisjon på vanlig måte. Som et eksempel tar vi den populære Linux-distribusjonen Ubuntu her.
Vi anbefaler at du først tar en fullstendig systemsikkerhetskopi av din nåværende installasjon: du vet aldri om noe uventet går galt. Et gratis og brukervennlig verktøy for sikkerhetskopiering er EaseUS Todo Backup Free.
Før du starter dualboot-installasjonen, anbefaler vi at du deaktiverer en funksjon i Windows 10 som får OS til å gå i en slags dvalemodus ved oppstart. Denne funksjonen kan forårsake problemer i et dualboot-scenario. Trykk på Windows-tasten, skriv inn konfigurasjon, start Kontrollpanel og velg System og sikkerhet / Endre oppførselen til strømknappene Bie Strømstyring. klikk på Endre innstillinger som for øyeblikket ikke er tilgjengelige og fjern merket for det Aktiver rask oppstart. Bekreft med Lagrer endringer.
07 Partisjon
Selvfølgelig må du også sørge for at det er nok ledig diskplass for den fysiske partisjonen til det ekstra operativsystemet. Du kan raskt sjekke det ved å trykke Windows-tasten + R og diskmgmt.msc som skal gjennomføres. Hvis du ikke har nok ledig plass - du trenger omtrent 15 GB for Ubuntu - så har du kanskje lite annet valg enn å krympe en eksisterende partisjon. Dette kan gjøres ved å høyreklikke på partisjonen i den grafiske visningen og Reduser volumet å velge. Angi hvor mange MB du vil redusere den, for eksempel 15000. Bekreft med Krympe.
Hvis det ikke fungerer på denne måten, kan du fortsatt prøve med en ekstern partisjonssjef som EaseUS Partition Master Free.
08 Bios eller uefi
Det er derfor intensjonen at du installerer et andre operativsystem på PC-en. Imidlertid kan det oppstå problemer når du installerer begge operativsystemene i forskjellige "oppstartsmodi": uefi versus den klassiske (eldre) bios eller csm-modus (kompatibilitetsstøttemodul). Det er sant at de fleste PC-er de siste årene er utstyrt med uefi, men selv om du har en nylig PC som ikke nødvendigvis betyr at Windows faktisk starter i uefi-modus.
Det er derfor lurt å sjekke oppstartsmodus for Windows-installasjonen din før du setter et nytt operativsystem på det. Start opp i Windows, trykk Windows + R og kjør kommandoen msinfo32 fra. Bie Systemoversikt du merker varen BIOS-modus på. Står her UEFI, så starter Windows faktisk i uefi-oppstartsmodus. I det andre tilfellet står det her Foreldet eller Arv.
Uefi er derfor den moderne varianten, og den gir noen fordeler i forhold til den klassiske biografien. For eksempel starter systemet litt raskere, du kan starte opp fra disker større enn 2 TB og i prinsippet er det ikke nødvendig med en boot manager for en dual boot manager (se også tekstboksen "Boot selection"). Men hva om Windows ser ut til å starte opp i klassisk bio-modus på PC-en din? Da kan du faktisk gå begge veier: du installerer også det andre operativsystemet i den modusen, eller du installerer Windows først på nytt i uefi-modus. Åpenbart vil dette siste alternativet være det mest arbeidskrevende.
Båtvalg
Hvis du installerer en Linux-distribusjon som Ubuntu i dualboot etter Windows 10, tar boot manager Grub over som standard og lar deg velge mellom begge operativsystemene. Men hvis du har installert begge operativsystemene i uefi-modus, kan du også velge ønsket operativsystem utenfor Grub. Via en snarvei - om nødvendig, se systemhåndboken din - du kan deretter hente opp en bios-bootselect-meny, der du deretter angir operativsystemet. Hvis du ønsker det, kan du også gi Windows-installasjonen en høyere prioritet i oppstartssekvensen til systembios: dette viser seg ofte å være en løsning hvis installasjonen av store Windows-oppdateringer ser ut til å forårsake problemer etterpå.
09 Sikker oppstart
Selv når Windows starter i uefi-modus, er du ikke helt sikker ennå. I samme Systemoversikt nemlig også alternativet Sikker oppstartsstatus på. Dette elementet refererer til "sikker oppstart" -funksjonen. Hvis dette alternativet ikke er aktivert på din PC, må du være ekstra forsiktig. Tross alt tør noen uefi-bios-versjoner i så fall å bytte til en eldre / csm-modus når du installerer et ekstra operativsystem. Nå kan du vurdere å aktivere sikker oppstartsfunksjon i uefi-bios raskt, men da vil du ikke lenger starte opp allerede installerte Windows. Hvis alternativet ikke er aktivert, er det best å sjekke i uefi-bios om du ikke kan forhindre en slik automatisk bryter (til legacy / csm): se manualen til systemet ditt om nødvendig.
Uansett anbefales det at du sjekker oppstartsmodusen til det nye operativsystemet rett etter installasjonen for å sikre at operativsystemet ikke er installert i en annen oppstartsmodus. I Linux (Ubuntu) kan dette gjøres som følger: klikk på på skrivebordet Vis applikasjoner / terminal og kjør kommandoen efibootmgr og bekreft med Enter-tasten. Hvis kommandoen ikke gjenkjennes, installerer du raskt den medfølgende pakken med sudo apt install efibootmgr. Hvis denne kommandoen returnerer oppstartsvariabler, har operativsystemet startet i uefi-oppstartsmodus. I det andre tilfellet vises en feilmelding ("støttes ikke").
10 Installasjon
Du har nå fullført alle forberedende trinn og kontroller, og du er klar til å installere det andre operativsystemet. Så trenger du selvfølgelig et installasjonsmedium, og til dette bruker vi også den gratis Rufusen. Vi har allerede beskrevet metoden i "02 Installation Stick". Forsikre deg om at du angir de riktige parametrene som tilhører enten bruk på et uefi-system eller et eldre / csm-system. Etterpå er USB-pinnen klar, og du kobler den til målsystemet.
Velg først ønsket språk (nederlandsk) og klikk Installer Ubuntu. Angi riktig Tastaturoppsett og trykk Lengre. Angi om du har en Normal installasjon (inkludert kontorpakke, spill og mediaspillere) eller en Minimal installasjon foretrekker. Bekreft igjen med Lengre. Normalt finner Ubuntu at Windows 10 allerede er installert på din PC, og alternativet kommer opp Installer Ubuntu ved siden av Windows 10 tilgjengelig. Velg helst dette alternativet med mindre du er veldig kjent med typisk Linux-partisjonering. I sistnevnte tilfelle kan du klikke på Noe annet og lage de nødvendige partisjonene selv, for eksempel root (/), swap og home. Bekreft med Installere nå og med Lengre. Still tidssonen, angi et navn og passord og start selve installasjonen. Nå en omstart vil du se en Grub-oppstartsmeny vises som lar deg velge mellom Ubuntu og Windows 10.
Båtforvalter Grub
Som standard fortsetter Grub-oppstartsmenyen med Ubuntu etter 10 sekunder. Hvis du foretrekker at Windows 10 starter på nytt automatisk, eller hvis du foretrekker en annen ventetid, kan du ordne dette fra et terminalvindu, men Grub Customizer-verktøyet fungerer mye lettere. Du må først installere denne pakken. Åpne en Terminalvindu og kjør følgende kommandoer i rekkefølge:
sudo add-apt-repository ppa: danielrichter2007 / grub-customizer
sudo apt oppdatering
sudo apt installere grub-customizer
Bekreft med J, hvoretter du legger til verktøyet Vis applikasjoner funnet på Ubuntu-skrivebordet. Start applikasjonen og gå til fanen Listekonfigurasjon. Du kan flytte elementene opp eller ned ved hjelp av piltastene. På fanen Generelle innstillinger du justerer og justerer ventetiden Skjerminnstillinger du kan endre skrift og farger, men også laste opp ditt eget bilde for å tjene som bakgrunn for Grub-oppstartsmenyen.
