Hvordan

Cookies, Google, trackere: dette er hvordan du overvåker personvernet ditt på nettet

Noen nettsteder og tjenester tar ikke personvernet ditt veldig alvorlig. De følger deg på alle slags måter via nettleseren på PC-en din eller appene du bruker på smarttelefonen din. I tillegg vet fester som Facebook og Google mye om deg. På tide å ta saken i egne hender.

Tips 01: Annonsenettverk

Mange annonsenettverk tilpasser annonser basert på din online aktivitet. Hvis du ikke vil ha det, kan du for eksempel justere det for Google. Selv om Google har et av de største annonseringsnettverkene med DoubleClick, er det selvfølgelig utallige andre annonseringsnettverk som kartlegger surfeatferden din og bruker den når du viser annonser. Via nettsteder som Youronlinechoices.eu og networkadvertising.org kan du se hvilke annonsenettverk som har plassert en aktiv informasjonskapsel i nettleseren, slik at du kan generere en såkalt 'opt-out cookie' for å fortelle deg at de ikke har lov til å spore surfeatferd (lenger). Merk: dette gjelder bare nettleseren du bruker for øyeblikket. Det er selvfølgelig mange andre alternativer for å begrense sporingsadferd og surfe anonymt (mer). I tillegg til å bruke en annonseblokkering (se tips 2), kan du tenke på å bruke den spesielle Brave-nettleseren, bruke nettlesernes inkognitomodus (som forhindrer lagring av informasjonskapsler) og surfe med Tor-nettleseren via det underliggende Tor-nettverket.

Tips 02: Annonseblokkere

Mange nettsteder er avhengige av annonseinntekter for å overleve. Selv om mange annonsenettverk gjør det veldig fargerikt ved å følge deg via "supercookies" eller, enda mer genialt, et fingeravtrykk fra nettleseren. Det opprettes ved å kombinere alle detaljene i nettleseren din, for eksempel versjonsnumre, språkinnstillinger, installerte plugin-moduler og skrifttyper. Nesten hver nettleser viser seg å være unik. Bare ta en titt på Panopticlick.eff.org eller på www.amiunique.org. Det gjør heller ingen forskjell med denne teknikken om du har opprettet en forbindelse via en VPN. Det sier seg selv, men en av de beste måtene å forhindre dette og dermed bedre beskytte personvernet ditt er å installere en annonseblokkering, som en plugin-modul for nettleseren din. Kjente annonseblokkere er Adblock Plus, uBlock Origin og Disconnect. Med disse annonseblokkeringene kan du også enkelt legge til et unntak for nettsteder du stoler på, som er annonsevennlige (uten påtrengende bannere) eller som ikke fungerer optimalt med en annonseblokkering. Avhengig av nettleser, kan du også ofte bruke en annonseblokkering på smarttelefonen eller nettbrettet som vil blokkere bannere og sporere fra annonsenettverk.

Begrens hva Facebook deler med apper, nettsteder og til og med vennene dine

Tips 03: Personvern på Facebook

Facebook er full av personlige data, når alt kommer til alt har du lagt det på deg selv. Imidlertid deles dataene på mange måter med alle slags apper, nettsteder og til og med vennene dine. Til det nivået at vennene dine kan se hvilke restauranter eller artikler du liker basert på ditt eget nettsted. Det er bra at du selv har den nødvendige kontrollen over dette. For å gjøre dette, logg inn på Facebook og gå til Innstillinger. Slik bestemmer du under Personvern hvem du deler innlegg med og under Tidslinje og merking Du finner et nyttig alternativ for å sjekke innleggene du er merket i, slik at de ikke bare vises på tidslinjen din. Gå til Apper og nettsteder for å se hva du akkurat deler med hvilke apper. Ikke vær bekymret, det går noen ganger veldig langt. Fjern merket for hva som ikke nødvendigvis trenger å være på for deg. Under Annonser kan du påvirke annonsene som vises for deg. Det er tre hovedalternativer. Velg helst Ikke tillatt Bie Annonser basert på partnerdata og med Annonser basert på din aktivitet i Facebook-selskapsprodukter som du ser utenfor Facebook-produkter. Velg helst Ingen Bie Annonser som inneholder dine sosiale handlinger.

Tips 04: Begrens Googles kraft

Akkurat som Facebook har Google et system der apper og nettsteder kan få tilgang til kontoen din, og i tillegg til generell kontoinformasjon, noen ganger også kan se og administrere lagrede filer i Google Disk og lese kalenderen eller kontaktene dine. På Myaccount.google.com kan du se hvilke apper eller nettsteder dette gjelder og hvilke rettigheter de har. Du kan tilbakekalle tilgangen om nødvendig. Du bør også sjekke informasjonen som er lagret i Google-kontoen din, og begrense den om nødvendig. Dette kan gjøres via Activity Controls. En detaljert forklaring er gitt for hver del. For eksempel kan du forhindre at søkeaktiviteten din blir lagret, at søke- og / eller seerloggen lagres på YouTube og at posisjonen din blir sporet på alle (påloggede) enheter. Det er slående at Google sjelden ser ut til å kaste noe: informasjon lagres i kontoen din veldig langt tilbake. Dette er også synlig på den aktuelle siden, og du kan for eksempel se på et oversiktskart hvor du har vært den siste perioden. Kanskje det også er et godt tidspunkt å beskytte kontoen din bedre med totrinnsbekreftelse?

Tips 05: Tillatelsesapper

Appene du installerer på smarttelefonen eller nettbrettet, får ofte mye frihet til å bla rundt på smarttelefonen din. Med Android kan du begrense dette ved å oppheve visse tillatelser. Før du installerer en app, må du derfor sjekke hvilke tillatelser appen ber om. Du finner slike detaljer i Google Play Butikk nederst på siden. Under installasjonen gir du automatisk tillatelse til tillatelser som er veldig vanlige, for eksempel internettilgang (selv om det like gjerne kan misbrukes). Tillatelse blir noen ganger også bedt om under bruk, for eksempel tillatelse til å konsultere kontaktlisten, kameraet eller mikrofonen din. Siden Android 6.0 har du kontroll over tillatelsene når som helst. For dette går du til Innstillinger / Apper. Der kan du se per tillatelsesgruppe hvilke apper som bruker den tillatelsen. For å gjøre det, trykk på noe sånt Alle tillatelser. Du kan også tilbakekalle autorisasjonen der. Vil du ha en oversikt over tillatelsene som en bestemt app har? Gå deretter til listen over alle applikasjoner og klikk på en app. under Tillatelser du kan se hvor appen har tilgang.

Tips 06: Sporere i apper

Gratis apper, det er alltid en fangst. Mange produsenter bruker trackere for å overvåke atferden din, slik at de for eksempel kan levere målrettede annonser. Dette trenger ikke nødvendigvis å være skadelig, det meste er sannsynligvis til og med ufarlig, men mangelen på åpenhet med slike sporere innebærer logisk sett personvern- og sikkerhetshensyn. Appstack er et praktisk nettsted der du kan slå opp tilstedeværelsen av (kjente) trackere per app. Nettstedet ble opprettet av den franske organisasjonen Exodus Privacy, som har utviklet analyseprogramvare for å gjenkjenne trackere i Android-apper. For å fullføre bildet kan du også se hvilke tillatelser disse appene ber om. Privacy Lab, en del av American Yale University, undersøkte hvilke selskaper som står bak slike trackere og hvordan de påvirker personvernet ditt. Den holder rede på funnene på en offentlig side på GitHub. Interessant faktum: Gillette har allerede jobbet med dating-appen Tinder for å utlede fra swipes av brukere i en viss aldersgruppe hvor attraktive skjegg anses å være.

Tips 07: Annonserings-ID

Hjulpet av en unik annonse-ID, som er den samme i alle apper og nettlesere på smarttelefonen, kan annonsører enkelt følge deg og lage en profil om deg. Hver gang du registrerer deg for en bestemt tjeneste, og dermed gir mer data, bidrar du ytterligere til dette. Med Android kalles dette Google Advertising ID (aaid) og med iOS Identifier for Advertising (idfa). Du finner dem under Android Innstillinger / Google / Ads. Med iOS går du til Innstillinger / Personvern / Annonsering. Du finner et alternativ for å tilbakestille den annonse-ID-en på begge plattformene. Du kan noe sammenligne dette med å slette informasjonskapsler i nettleseren på din PC. Du kan også forhindre (eller begrense) apper fra å vise personlige annonser. Husk at produsenter av apper, dessverre, regelmessig, selv om de strengt mot reglene, bruker (eller kombinerer) andre detaljer på smarttelefonen din for å identifisere deg. Dette gjelder ofte detaljer som ikke kan tilbakestilles, for eksempel serienummeret til smarttelefonen eller imei-nummeret til SIM-kortet.

Med en brannmur kan du blokkere målrettede trackere og annonseringsnettverk

Tips 08: Brannmur

Har du ikke tro på en bestemt app, men kan ikke leve uten den? Det tar noe detektivarbeid å for eksempel blokkere bestemte annonsenettverk eller sporere, men det er mulig. For eksempel, med NoRoot Firewall, som, som navnet antyder, ingen rot er nødvendig, kan du se hvilken nettverkstrafikk som foregår i forgrunnen og bakgrunnen. All trafikk på smarttelefonen passerer gjennom brannmuren takket være en intern VPN-tilkobling. Du kan se pent ordnet per app hvilke internettadresser du får tilgang til. For eksempel gjør værappen The Weather Channel sytten forespørsler umiddelbart etter oppstart. Du kan også kontrollere hvilken trafikk som kan og ikke kan passere gjennom den, og for eksempel blokkere kjente annonsenettverk. Selv om det er gitt mange sporer, er sistnevnte nesten umulig.

Tips 09: Blokker sporere

Den gratis og open source-appen Blokada har noen likheter med NoRoot Firewall, men håndterer den grundigere. Appen blokkerer internettadresser fra annonsenettverk, trackere og skadelig programvare basert på en innebygd svarteliste. Dette samles inn ved første start og oppdateres daglig. Den effektive betjeningen vil gjøre enheten din merkbart raskere, og en annen hyggelig bivirkning er at du vil spare mye på datatrafikken. Appen finnes ikke på Google Play, kanskje fordi den strider mot Googles forretningsmodell. Men du kan enkelt få det fra www.blokada.org. Forsikre deg om at installasjon av apper fra ukjente kilder er tillatt via Innstillinger / Sikkerhet. Etter installasjonen er alt du trenger å gjøre å slå på appen. Du vil bli varslet når tilgangen til en bestemt internettadresse er blokkert, med mulighet for å godkjenne den adressen. Med alternativet Ikke vis slå av varslene. Dette kan også gjøres via Blokada brukergrensesnitt med en glidebryter. Det er noen få alternativer til Blokada, som AdGuard og AdAware, hvor sistnevnte forresten krever root-tilgang.

Tips 10: Offentlig DNS-server

En DNS-server brukes til å oversette navn på Internett til IP-adresser. De fleste enheter bruker bare Internett-leverandørens standard DNS-server, men du kan også angi en annen, offentlig DNS-leverandør hvis du foretrekker det. Slike offentlige DNS-leverandører håndterer ofte forespørsler raskere og gir vanligvis bedre personvern, fordi de for eksempel ikke fører en logg over DNS-forespørslene dine. De tilbyr også ekstra beskyttelse mens du surfer, for eksempel ved å blokkere usikre nettsteder med skadelig programvare og dnssec (se tips 11). Kjente eksempler på raske og pålitelige offentlige DNS-leverandører er CloudFlare, Google DNS og Quad9. Selv om du kan endre DNS-serveren på individuelle enheter, er det mer praktisk å ordne dette for alle enhetene dine samtidig via ruterinnstillingene. Hvis vi tar en Fritz! Box som et eksempel, må du først åpne konfigurasjonssiden i nettleseren din og bla til Internett / kontoinformasjon / DNS-server. Skriv for eksempel inn adressene 1.1.1.1 og 1.0.0.1 for IPv4 (CloudFlare). Hvis leverandøren og ruteren din støtter IPv6 (og sjansene er ganske høye i disse dager), gjør du det samme for IPv6 DNS-serverne. For CloudFlare er disse adressene 2606: 4700: 4700 :: 1111 og 2606: 4700: 4700 :: 1001.

Det er å foretrekke å lagre innstillingene til DNS-servere i ruteren din

Tips 11: Dnssec-støtte

Det vil skje med deg: du skriver inn nettadressen til banken din, men du havner på et falskt nettsted som ser nøyaktig ut som det, men som tar sikte på å stjele informasjon fra deg. Sjansen for en slik manipulasjon er ganske liten hvis du bruker riktig adresse, men den finnes, og med et hyggelig ord kalles den dns-spoofing. Heldigvis, med dnssec (i fullstendig Domain Name Security Extensions) er det en slags signatur- eller autentisitetsfunksjon for domenenavn. En DNS-server kan bruke denne informasjonen til å sjekke om du faktisk blir sendt til riktig nettsted. De offentlige DNS-serverne bruker nesten alle denne sikkerhetsfunksjonen, men mange nederlandske internettleverandører henger etter. XS4ALL støtter det allerede, men KPN og Ziggo ikke ennå. Med en enkel sjekk kan du enkelt og raskt sjekke om du er beskyttet av validering av dnssec-signaturer. Hvis ikke, kan du vurdere å endre DNS-serveradressene (se tips 10).

Tips 12: DNS lekker

Velger du å surfe (anonymt) via en VPN-forbindelse? Så vil du selvfølgelig også at alle DNS-forespørslene dine skal sendes via den sikre tunnelen, og ikke via den normale usikrede måten, for eksempel til serveren til internettleverandøren din. Hvis det gjør det, kaller vi det en DNS-lekkasje. Du kan forestille deg at dette medfører de nødvendige personvernrisikoene. Hvis du vil sjekke om du lider av en slik DNS-lekkasje, kan du enkelt teste den på forskjellige nettsteder, som www.dnsleaktest.com, dnsleak.com og ipleak.net. Det er godt å vite at forskjellige VPN-leverandører har innebygd beskyttelse mot DNS-lekkasjer i programvaren. Du kan også angi DNS-serveradressene til VPN-leverandøren eller en offentlig leverandør manuelt for å forhindre lekkasjer.