Hvis du tegner et internettabonnement, vil leverandøren ofte sende deg en ruter. Men til slutt er du kanskje ikke helt fornøyd med internettforbindelsen. I så fall kan det lønne seg å kjøpe en ekstra ruter selv. I denne artikkelen vil vi diskutere forskjellige rutere bak ruter-scenarier.
Tips 01: Hvorfor?
Ideen om å distribuere flere rutere i et hjemmenettverk kan i utgangspunktet virke meningsløs eller overdreven for mange brukere. Vi kan imidlertid tenke på noen gode grunner til at et slikt oppsett kan være nyttig - spesielt hvis du fremdeles har en gammel router i skapet et sted.
For eksempel hender det ofte at leverandørens trådløse ruter er på et noe uheldig sted, for eksempel i målerskapet, noe som gjør det trådløse signalet veldig dårlig. Eller at leverandørens ruter er en strippet modell, uten støtte for nyttige funksjoner som et gjestenettverk, ekstern USB-port, VPN, rask AC-wifi, samtidig dobbeltbånd osv. I begge tilfeller kommer en ekstra ruter godt med .
En ekstra ruter kan også være nyttig hvis du vil dele nettverket ditt i delnett, slik at brukere av det ene subnettet ikke får tilgang til enhetene til det andre. Et slikt beskyttet subnett er for eksempel egnet for barna dine eller de besøkende, eller hvis du kjører en server du vil skille fra resten av nettverket ditt. Som du kan se, er det mange grunner.
Husk at du ikke kan henvende deg til brukerstøtten til leverandøren din for å konfigurere en slik ekstra ruter. Så du må gjøre det selv, ved hjelp av denne artikkelen.
Tips 02: Grunnleggende konfigurasjoner
Å distribuere to eller flere rutere betyr at de havner i en "kaskade", med den ene ruteren plassert bak den andre. Det er godt å vite at det faktisk er to måter å gjøre dette på.
På den ene siden kan du koble til en LAN-port på den første ruteren (som noen ganger er koblet til modemet via WAN-porten, hvis det ikke er en modem-ruterkombinasjon) via en UTP-nettverkskabel til en LAN-port på den andre . Dette betyr at begge rutere kan være plassert i samme delnett og kan nås av alle enhetene i nettverket ditt. Denne konfigurasjonen er spesielt nyttig når du vil kunne dele filer og andre ressurser, for eksempel skrivere, i hele nettverket.
På den annen side er det også et noe mer komplekst oppsett der du kobler en LAN-port på den første ruteren til WAN-porten på den andre ruteren. Dette gir begge rutere forskjellige IP-segmenter, slik at enheter fra det ene subnettet ikke bare får tilgang til enheter fra det andre. Omvendt retning er fremdeles mulig. Hvis du effektivt vil sikre at ingen av de to undernettene får tilgang til det andre, bør du vurdere et oppsett med tre rutere (se tips 9).
Tips 03: Ruteradresse 1
La oss starte med det enkleste oppsettet: en forbindelse mellom LAN-porter på to rutere. Et oppsett som passer, for eksempel når du trenger ekstra LAN-porter, eller hvis det ser ut til at WiFi-rekkevidden til ruter 1 er utilstrekkelig. Du kan løse sistnevnte med et ekstra trådløst tilgangspunkt, et kraftlinjesett eller med en repeater, men disse løsningene koster også penger. For repeatere er hastigheten på den trådløse tilkoblingen din halvert. En annen router er derfor en flott løsning, spesielt hvis du fremdeles har den et sted.
Vi antar at hvis router 1 ikke har et integrert modem, er det i det minste koblet til et modem. Forsikre deg også om at en datamaskin er koblet til en LAN-port på den ruteren. Finn først litt informasjon om ruteren din: gå til kommandoprompt på PCen og kjør kommandoen ipconfig fra. Skriv ned IP-adressen du leste under overskriften Ethernet-adapter Ethernet, Bie Standard gateway (Standard gateway). Dette er vanligvis den interne (LAN) IP-adressen til ruteren din. Legg også merke til IP-adressen bak Nettverksmaske: sistnevnte er vanligvis 255.255.255.0.
En ekstra ruter kan også være nyttig for å oppnå en bedre trådløs forbindelse Tips 04: Ruteradresse 2
Koble fra den første ruteren din, og koble nå PCen til en LAN-port på ruteren 2. Hensikten er at du må matche nettleseren din til adressen til denne siste ruteren. Du må da kjenne IP-adressen og påloggings-ID-en til denne ruteren. Les ruten 'Standard påloggingsdetaljer' hvis du ikke kjenner denne informasjonen (lenger).
Så snart du har logget på nettgrensesnittet til router 2 med nettleseren din, kan du komme i gang. Først og fremst må du sørge for at router 2 får en IP-adresse innenfor samme segment eller delnett til router 1 (se tips 3). I vårt eksempel har ruter 1 adressen 192.168.0.254. Forsikre deg om at router 2 får en adresse der bare det siste tallet er forskjellig, for eksempel 192.168.0.253. Delnettmasken må være den samme (vanligvis 255.255.255.0). Forsikre deg om at adressen du gir til ruter 2 ennå ikke er i bruk i ditt nåværende nettverk, og at den ikke faller innenfor DHCP-området til ruter 1.
Standard påloggingsinformasjon
Hvis du har glemt standard IP-adresse eller påloggingsdetaljer for ruteren din, kan du tilbakestille ruteren om nødvendig, slik at disse verdiene går tilbake til standardinnstillingen. Du kan normalt utføre en slik tilbakestilling med 30-30-30-regelen: hold tilbakestillingsknappen på ruteren med et spiss objekt i tretti sekunder, slå deretter av ruteren og slå den på igjen etter tretti sekunder. Hold tilbakestillingsknappen fortsatt inne de siste tretti sekundene.
Du vil utvilsomt finne standardadressen og tilhørende påloggingsdetaljer i den medfølgende håndboken eller ved å google noe som "standard ip" og "standard pålogging" etterfulgt av merkenavn og modellnummer på ruteren din.
Tips 05: Ruterkonfigurasjon 2
Siden en dhcp-tjeneste sannsynligvis allerede er aktiv på ruter 1, og bare en dhcp-tjeneste i nettverket ditt (subnett) kan være aktivert, må du først deaktivere denne tjenesten på ruter 2 om nødvendig.
Hvis du jobber med trådløse rutere, vil du utvilsomt ønske å kunne "streife" jevnt mellom de to. Det vanligste scenariet for dette er at du gir begge rutere samme SSID. Hvis ruteren din støtter både 2,4 og 5 GHz, må du oppgi et annet SSID for hvert av de to "båndene". Det er best å sette samme WiFi og krypteringsstandard på begge rutere, med samme passord. Vær oppmerksom på at for 2,4 GHz-båndet er det best å velge en kanal på ruteren 2 som avviker minst fem tall fra ruteren 1: for eksempel henholdsvis kanal 1 og 6 eller kanal 6 og 11. Plasser begge rutere så optimalt som mulig i huset ditt. Programvare som gratis NetSpot kan hjelpe deg med denne posisjoneringen takket være den innebygde nettstedundersøkelsesfunksjonen.
Du kan nå koble PCen din til en LAN-port på ruter 1, hvoretter du også koble en LAN-port på ruter 2 til en LAN-port på ruter 1. Du skal nå kunne nå både nettgrensesnittet til ruter 1 og ruter 2 med nettleseren din via de respektive IP-adressene (se tips 3 og 4).
Bridge Mode
Med hell vil router 2 støtte bro- eller repeater-modus. I dette tilfellet er det enda enklere å konfigurere det som et andre tilgangspunkt i ditt eksisterende nettverk. Gå til nettgrensesnittet til router 2 og aktiver Bridge Mode eller Repeater-modus: du finner det vanligvis i en seksjon som Trådløs modus, Tilkoblingstype eller Nettverksmodus. Også i dette tilfellet gi router 2 en IP-adresse innenfor samme delnett som router 1, med samme subnettmaske (se tips 4). Er router 2 satt til Bridge Mode, vil det fungere som et tilgangspunkt etter at du har koblet WAN-porten til denne ruteren til (en LAN-port) i nettverket ditt. I Repeater-modus ruteren vil fungere som en trådløs repeater: det er best å plassere router 2 på et sted der du fremdeles mottar minst femti prosent av signalstyrken fra router 1.
Tips 06: Wan
I tips 1 ga vi deg en rekke årsaker til at det kan være nyttig å sette opp et nettverk med to separate undernett. Du kan konfigurere nettverket ditt slik at datamaskiner som er koblet til ruter 1 ikke kan nå enhetene som er koblet til ruter 2. Du kan da bruke undernettet til ruter 1 som et (trådløst) nettverk for dine barn eller besøkende, eller du kan trygt kjøre en eller flere servere i dette undernettet. Et slikt oppsett krever at du kobler WAN-porten til ruteren 2 til en LAN-porten på ruteren 1.
Noter IP-adressen og nettverksmasken til ruteren 1 (se også tips 3) og sørg for at DHCP-tjenesten til denne ruteren er aktiv. Over til router 2, som du kobler til datamaskinen din via LAN-porten. Åpne nettgrensesnittet til denne ruteren i nettleseren din (se også tips 4) og sett ruterenes internettinnstillinger til automatisk konfigurasjon via dhcp. Dette vil senere sikre at WAN IP-adressen til ruteren 2 tildeles av dhcp-tjenesten til ruteren 1. For å sikre at denne tildelte IP-adressen forblir den samme, kan du inkludere denne adressen i listen. Med dhcp-reservasjoner, aka 'statiske leieavtaler' fra ruter 1.
Separerte delnett gir et sikrere nettverk Tips 07: Lan
På tide å konfigurere den lokale nettverksdelen (LAN) på ruteren 2 riktig. Det er viktig at du gir denne ruteren en adresse som er i et annet IP-segment (subnett) enn ruteren 1. For eksempel har router 1 192.168 som sin interne IP-adresse.0.254, så vil ruteren din 2 ha adressen 192.168.1.254: i de fleste tilfeller betyr det at det nest siste tallet må være annerledes.
Vi kan forestille oss at enhetene som er koblet til router 2 automatisk må motta en IP-adresse fra router 2, akkurat som tilfellet er med enhetene som er koblet til router 1. Dette betyr at du også må aktivere dhcp-tjenesten på router 2, om enn innenfor et annet IP-segment.
Hvis du har satt opp alt riktig, kobler du en LAN-port på ruteren 1 til WAN-porten på ruteren 2. Via en nettverkskabel. I dette scenariet, gi ruteren 1 og 2 en annen ssid og sett også begge til en så annen mulig wifi-kanal . Du gir også begge rutere et annet WiFi-passord.
Tips 08: Dns
Når du pinger fra en datamaskin som er koblet til ruter 1 til IP-adressen til en PC som er koblet til ruter 2, fungerer det ikke. For å teste dette: åpne ledeteksten og kjør kommandoen ping IPADDRESS fra. Det omvendte er imidlertid mulig. Et logisk scenario virker for oss at du jobber med datamaskiner som er koblet til ruter 2, mens du lar besøkende eller barn koble til ruter 1, via kabel eller via WiFi.
For eksempel er det nå også mulig å sette opp forskjellige DNS-servere på hver ruter. Du kan deretter sette opp de vanlige DNS-serverne på ruteren 2, kanskje de fra internettleverandøren din eller de fra Google (8.8.8.8 og 8.8.4.4). Mens du kan sette opp DNS-servere med integrert nettfiltrering på ruter 1, for eksempel de av OpenDNS (208.67.220.220 og 208.67.222.222). Denne nettfiltreringen sørger for at uønskede innholdskategorier, som pornografiske nettsteder eller nettfiskingsider, ikke lenger er (bør være) tilgjengelige. Du kan finne flere tilbakemeldinger på dette her.
Du kan til og med angi forskjellige DNS-servere for hvert delnett Port videresending
Hvis du har valgt et oppsett med separate undernett (lan-wan-scenario) og interne servere kjører i undernettet til ruteren 2, for eksempel et nas- eller ip-kamera, kan de ikke nås fra internett akkurat slik. For å løse det kan du jobbe med portvideresending, både på ruter 1 og ruter 2.
Anta at du har en tjeneste som kjører på en enhet med IP-adresse 192.168.1.100 på port 8080. Sett deretter en port-videresendingsregel på ruteren 1 som videresender forespørsler fra utsiden på port 8080 til IP-adressen til ruteren 2 (i vårt eksempel: 192.168. 1,253). Sett en annen portvidereformingsregel på denne ruteren på en slik måte at alle forespørsler på port 8080 blir videresendt til IP-adressen 192.168.1.100.
Forresten, finner du instruksjoner om videresending av port for mange rutermodeller her.
Tips 09: Tre rutere
Hvis du vil dele nettverket ditt i isolerte undernett som ikke kan nå hverandre, trenger du faktisk tre rutere. Rutere 2 og 3 får alltid en adresse som WAN-IP-adressen som ligger i samme delnett som ruteren 1. Denne prosedyren er beskrevet i tips 6. Deretter gir du rutere 2 og 3 en intern LAN-IP-adresse hver gang innenfor et IP-segment som ikke bare skiller seg fra den til ruteren 1, men også fra hverandre. For ruter 2 ville det være 192.168.2.254 og for router 3 for eksempel 192.168.3.254. Forsikre deg om at dhcp-tjenesten er aktivert på de tre ruterne. Koble deretter WAN-portene til ruteren 2 og 3 hver gang med en LAN-port på ruteren 1. Dette oppsettet sørger for at alle tilkoblede datamaskiner har tilgang til internett. Hver datamaskin kan nå de andre PCene så lenge de er innenfor samme delnett (les: er koblet til samme router). Datamaskiner i et annet delnett kan ikke nås akkurat slik. Vær oppmerksom på at hvis du har servere som kjører på subnettet (e), kan det hende du også må angi de nødvendige regler for portvideresending i dette tilfellet (se ruten "Port forwarding").
Bruk ruteren som en bryter
Hvis du ikke har nok nettverkstilkoblinger, kan du også bruke en ekstra ruter som bryter. Koble ruteren som vi forklarer i tips 7 (lan). Når du har fullført disse trinnene, må du slå av den andre ruterenes Wi-Fi-tilgangspunkt. På denne måten blir det mulig å bruke denne ruteren som en vanlig bryter. Bruker du en gammel router? Vær oppmerksom på at det kanskje ikke er utstyrt med gigabit-tilkoblinger.
Du kan også velge en administrert bryter, som lar deg tilpasse nettverket ditt enda mer. Du kan jobbe med VLAN, angi trafikkprioriteter som VoIP, eller pakkeporter for ekstra båndbredde - nyttig for en NAS. Du kan lese mer om det i denne artikkelen.
