Anmeldelse

Google Wifi - Ta dekning

Dekningsproblemer er nummer én når det gjelder WiFi-irritasjoner. Et Wi-Fi-mesh-system som Google Wifi prøver å løse disse klagene ved å legge til ekstra Wi-Fi-poeng. Får vi dekning i hele huset med Google Wifi?

Google Wifi

Pris: € 359,-

Rutetilkoblinger: WAN-tilkobling (gigabit), gigabit nettverkstilkobling, USB-c

Trådløse noder-tilkoblinger: 2x gigabit nettverkstilkobling, USB-c

Trådløst: 802.11b / g / n / ac AC1200 (to antenner per frekvens, maksimalt 866 Mbit / s)

Dimensjoner: 10,6 (diameter) x 6,9 cm

App: Android eller iOS

Nettsted: store.google.com

6 Poeng 60

  • Fordeler
  • Kompakte noder
  • Fjern app
  • Koble til kablet
  • Negativer
  • Begrenset justerbar
  • Ingen tilgangspunktmodus

Google Wifi er et WiFi-mesh-system som selges i Nederland i et sett som består av tre WiFi-tilgangspunkter. WiFi-punktene, som Google kaller dem, er veldig kompakte med en diameter på 10,6 cm og en høyde på 6,9 cm. Størrelsesmessig kan de best sammenlignes med TP-Links Deco M5 og mye mindre enn nodene til for eksempel Netgear Orbi eller Linksys Velop. Nederst inneholder hver node to nettverkstilkoblinger som er usynlige når du plasserer WiFi-punktet. Strømforsyningen leveres av en USB-C-adapter. Denne forbindelsen har også blitt skjult usynlig, slik at Google Wifi ser veldig bra ut.

Installasjonen av Google Wifi er veldig enkel og gjøres helt via den medfølgende appen som er tilgjengelig for Android og iOS. Du kobler en av nodene til ruteren eller kablet nettverk og strømadapteren. Før du kan starte installasjonen i appen, må du logge på med Google-kontoen din. I følge Google sporer Google Wifi ikke surfeatferd. Deretter må du skanne en QR-kode på bunnen av noden, hvoretter du blir guidet gjennom installasjonsprosedyren. Du kan angi hvor WiFi-punktet er plassert og velge navnet på det trådløse nettverket. Å legge til de to andre WiFi-punktene er også veldig enkelt og tar nesten ingen tid. De ekstra WiFi-punktene blir automatisk funnet av appen og koblet til nettverket.

Igjen Qualcomm

Som de andre WiFi-mesh-systemene vi testet, er Google Wifi basert på Qualcomms IPQ4019. Denne SoC danner også grunnlaget for de tidligere testede mesh-systemene fra Netgear, Linksys og TP-Link. I likhet med TP-Link velger Google å ikke legge til ekstra radio for kommunikasjon mellom noder. Dine klienter og noder bruker derfor de samme radioene. SoC inneholder en 2,4 GHz radio og en 5 GHz radio med to datastrømmer hver med en teoretisk hastighet på 400 og 866 Mbit / s eller AC1300. Google velger også å holde seg til betegnelsen AC1200. I praksis er AC1200 og AC1300 det samme. Teknisk sett er Google Wifi det samme som TP-Links tidligere testet Deco M5.

I tillegg til trådløs, kan WiFi-punktene også kobles til hverandre. Selv om kablet tilkobling kan undergrave den store fordelen med et mesh-system, lar det deg bruke WiFi-punktene fleksibelt. Et kablet tilkoblet Wi-Fi-tilgangspunkt forventes å være raskere enn et trådløst tilkoblet Wi-Fi-punkt.

Ikke en ruter som et maskesystem

Du kan bare bruke Google Wifi som en ruter, det er ikke mulig å bruke Google Wifi i tillegg til din egen ruter. Teknisk sett er denne kommentaren ikke helt riktig, fordi du kan angi Google Wifi som tilgangspunkt hvis du bare jobber med en node. Men du kjøper sannsynligvis ikke et maskesystem for det. Så hvis du henger Google Wifi bak en annen ruter som du også har koblet til (kablet) utstyr, så jobber du med to separate nettverk. Det er derfor best å bruke Google Wifi som grunnlag for hele hjemmenettverket. I tillegg til WAN-tilkoblingen har noden du bruker som ruter, en LAN-tilkobling. Så du trenger raskt en bryter hvis du vil koble flere enheter til nettverket ditt.

Ledelse via appen

Du bruker også appen som du installerer Google Wifi med for å administrere systemet. Google Wifi har ikke et nettgrensesnitt. En webside vises når du surfer til IP-adressen til ruteren, men den siden viser bare en referanse til appen. Appen består av tre faner. Den første fanen inneholder statusmeldinger og forteller deg om systemet fungerer som det skal. Den andre fanen gir deg tilgang til informasjon om Wi-Fi-punktene og klientene, mens den tredje fanen tar deg til innstillingene. Informasjonen om systemet gir deg tilgang til en test som du kan bruke til å teste om nettverket fungerer som det skal.

Når det gjelder WiFi, tilbyr Google WiFi få innstillinger, og du kan ikke angi noe annet enn nettverksnavnet og passordet. Den samme ssid brukes til både 2,4 og 5 GHz-bånd. Google Wifi bestemmer selv kanalene som brukes. Støtte for bånd- og klientstyring krever at klienter kobler til det beste frekvens- og Wi-Fi-punktet. I praksis fungerer det å bytte mellom de forskjellige WiFi-tilgangspunktene. Det er ikke mulig å velge IP-området for systemet selv. Det er imidlertid mulig å reservere IP-adresser og sette opp en DNS-server. Forresten brukes Google DNS-serveren som standard. Du finner muligheten til å velge mellom NAT-modus eller bridge-modus i innstillingene, men dette er bare mulig hvis du bare bruker ett tilgangspunkt. Hvis du bruker Google Wifi som et maskesystem, er bare NAT-modus mulig.

Via innstillingene får du også tilgang til Family Wi-Fi som du kan stoppe bruken av selvvalgte enheter eller grupper av enheter med. Praktisk å ikke gi barna internettilgang på kvelden. Videre inneholder Google Wifi et innebygd filter basert på Googles SafeSearch som kan forhindre at nettsteder med skadelig innhold blir sett på. Du kan velge hvilke enheter SafeSearch er aktivt.

Opptreden

Som tidligere Wi-Fi-nettverkssystemer testet vi Google Wifi i tre etasjer i to scenarier. Det første scenariet er det såkalte stjernescenariet der den kabelforbundne noden (ruteren) ligger i mellometasjen og de trådløst tilkoblede nodene plasseres på loftet og første etasje. Selv om dette scenariet vanligvis gir best ytelse, er vårt andre scenario, som vi kaller mesh-scenariet, sannsynligvis mer i tråd med praksis. Her plasserer vi den kablede ruteren i første etasje, mens et trådløst tilgangspunkt er plassert i første etasje og på loftet.

I stjernescenariet oppnår vi en hastighet på 326 Mbit / s i mellometasjen, mens vi i første etasje og loft oppnår henholdsvis 130 og 126 Mbit / s. I maskscenariet oppnår vi 320 Mbit / s i første etasje, 148 Mbit / s i første etasje og 77 Mbit / s på loftet. Som vi så med tidligere mesh-systemer, fungerer Google Wifi også best i stjernescenariet. Ytelsen som oppnås med Google Wifi er derfor den minst gode av systemene vi har testet. TP-Links tekniske sammenlignbare Doco M5 gir bedre resultater.

I mesh-scenariet koblet vi også noden på loftet til systemet, da vi nådde omtrent 448 Mbit / s. Det er en flott poengsum. Videre kan du lage en blanding mellom trådløse og kabelforbundne noder, som Google Wifi kan brukes fleksibelt med.

Konklusjon

Når det gjelder design og brukervennlighet, er Google Wifi et veldig tilgjengelig mesh-system. WiFi-tilgangspunktene er vakkert designet og appen er tydelig strukturert. Når det gjelder ytelse, er vi ikke altfor imponert over Google Wifi. Systemet gir hel dekning, men hastighetene er lavere enn vi har sett med andre maskesystemer. Til slutt er prisen den største ulempen med Google Wifi. TP-Links Deco M5 er basert på samme maskinvare og yter til og med litt bedre. Med en pris på 269 euro er Deco M5 ikke mindre enn 90 euro billigere enn Google Wifi, som koster 359 euro.

$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found