Loven om etterretnings- og sikkerhetstjenester, også kjent som "slepende lov", har vekket sterke følelser blant tilhengere og motstandere i mer enn et år nå. 21. mars kan vi gå til valglokalet for å si vår mening om lov om etterretningstjenester, men selv den folkeavstemningen er kontroversiell. Hva med IPH igjen og hva har du å stemme på? Kort sagt: hva er tauingsloven?
Tauingsloven er ikke en frittstående lov, men en endring av den eksisterende etterretnings- og sikkerhetstjenesteloven, som dateres fra 2002. I følge regjeringen (og etterretningstjenestene selv) trenger loven en oppdatering slik at den er mer i tråd med måten vi kommuniserer i dag. Selv motstandere er stort sett enige i det. Likevel er ISS-loven ekstremt kontroversiell, særlig på grunn av noen få spesifikke deler av loven. Motstandere vil gjerne diskutere dette, men diskusjonen domineres nå av spørsmålet om dragloven i det hele tatt skal innføres. I henhold til gjeldende lov har etterretnings- og sikkerhetstjenestene bare lov til å trykke på ikke-kabelbundet kommunikasjon (for eksempel satellittforbindelser) uten å målrette. Avlyttingskommunikasjon er bare tillatt hvis de har en ide om hvem de fanger opp: et trykk må være spesielt rettet mot en person. Men i dag kjøres nesten all data via kabelnettverk (som fiberkabler eller kobberkabler), så loven må strekkes slik at den også kan tappes på en ikke-målrettet måte. All digital kommunikasjon blir deretter behandlet likt.
Trål
Den nye loven kan stole på mye motstand på grunn av forskjellen mellom rettet og ikke-rettet kran. I henhold til gjeldende lov kan mistenkte bare tappes målrettet, så hvis det er en klar mistanke. Med de nye maktene har etterretningstjenester også lov til å utføre et ufokusert søk. Det er grunnen til at begrepene trål og slepende handling kommer opp så ofte: motstandere er redde for at AIVD eller MIVD snart vil kaste ut en slik trål og bare da for å finne ut om noen har gjort noe ulovlig. Noe sånt er også intensjonen: For eksempel vil etterretningstjenestene gjøre store dataanalyser for å finne mønstre, for eksempel å ringe syriske numre gjentatte ganger. Eller ved å avlytte et helt nabolag som for eksempel er kjent for å være Syria-besøkende. De får også muligheten til å samle inn data fra forskjellige tredjepartsdatabaser og å gruppere dem for å gjøre datautvinning.
Garantier
Heldigvis er det en rekke garantier i loven for å forhindre misbruk av slike krefter - i det minste teoretisk. For eksempel må data som ikke er relevante slettes og ødelegges så snart som mulig. Det er også pålagt en maksimal oppbevaringsperiode for data som kan lagres: dette er tre år. Motstanderne synes det er veldig lenge. Den viktigste beskyttelsen er en ny vurderingskomité som settes opp. "Assessment Committee Deployment of Powers" (TIB) består av tre personer som må avgjøre om bruken av en ny kran er lovlig. Det er påfallende at blant annet Ronald Prins blir utnevnt til teknisk ekspert. Prins er tidligere eier av regjeringssikkerhetsoffiser Fox-IT og tidligere AIVD'er - ikke den mest upartiske personen. For øvrig må TIB bestå av to dommere eller eksdommere og en teknisk ekspert. I tillegg til TIB, overvåker "Committee of Supervision of the Intelligence and Security Services" (CTIVD), som navnet antyder, loven. Dette betyr at innbyggerne kan sende inn klager, og at det blir evaluert med jevne mellomrom om hvordan det går med Wiv og hva som må justeres.
Detaljer
Det er mye å gjøre med å "dra" og føre tilsyn, men det er også mye kritikk av kontroversielle deler av loven. For eksempel påpeker statsrådet og den nederlandske datatilsynet at kriteriene for tilsyn og vurdering av CTIVD og TIB ikke er gjennomsiktige nok og er uklare. Videre er ingen rettsvesen involvert, og innenriksministeren er ytterst ansvarlig og kan ignorere råd fra CTIVD. Dette gjør loven i teorien utsatt for en politisk agenda. Statsrådet sier at det er smartere å utvide tilsynsmyndighetene til CTIVD. Oppbevaringsperioden på tre år vil også være for lang, uten at dette er nødvendig. Under Wiv får etterretningstjenestene også en "hacking power", den samme som tidligere ble fjernet fra Computer Crime Act III for politiet og rettsvesenet på grunn av "for mye brudd på personvernet". Med hackingmyndigheten vil AIVD og MIVD snart kunne hacke datamaskiner og installere skadelig programvare for å lytte til mistenkte.
Tilhengere og motstandere
Store partier fra Representantenes hus har i mange år argumentert for utvidelse av makten og under det forrige VVD-PvdA-kabinettet gikk loven gjennom huset / husene. Spesielt tidligere innenriksminister Ronald Plasterk sa ofte at loven var nødvendig. Men det er også en voksende gruppe politikere som er uenige i denne utvidelsen. Spesielt SP og Party For The Animals, og Kees Verhoeven fra D66 var vokale motstandere.
Det er mange flere motstandere fra utenfor politikken, som alle har uttrykt innvendinger mot de nye maktene. Naturligvis inkluderer dette fremtredende personvernforesatte som Bits Of Freedom og Privacy First, som kaller loven henholdsvis "malplassert i et åpent demokrati" og "fullstendig totalitær". I tillegg signerte en gruppe på 29 fremtredende forskere et åpent brev til Representantenes hus om ikke å godta loven. Mer påfallende uttrykte det autoritative rettsvesenet, statsrådet og den nederlandske datatilsynet også hard kritikk, som ikke ble fulgt.
Folkeavstemning
Kontroversen rundt dragloven ble akselerert av folkeavstemningen som en rekke studenter satte opp, slik at vi kunne gå til valglokalet 21. mars. I fjor startet en gruppe studenter en petisjon mot slepeloven, som (med litt hjelp fra aktualitetsprogrammet Zondag Met Lubach) samlet inn nok stemmer. Det ble øyeblikkelig oppstyr om dette fordi regjeringen allerede antydet at den uansett ville ignorere et mulig "nei".
Søksmål
Det ser derfor allerede ut som om endringene til etterretnings- og sikkerhetstjenesteloven etter hvert vil bli introdusert, til tross for all kritikk. Mange motstandere har allerede kunngjort at de vil anke søksmål mot i det minste visse deler av loven - hvis den blir endelig. For eksempel ønsker den nederlandske journalistenes forening, den juridiske komiteen for menneskerettigheter og personvern først å gå til retten, selv om det ennå ikke er opprettet noen offisielle saker.
Det store spørsmålet er selvfølgelig hva som er den beste måten å stemme i folkeavstemningen. Uansett virker en 'nei' stemme ikke veldig effektiv: Buma fra regjeringspartiet CDA er høylydt i sin uttalelse for å ignorere det resultatet. Likevel går ikke en stemme tapt. Personverngrupper kan bruke et slikt resultat som ammunisjon ved valg og de mange fremtidige søksmål mot spesifikke kontroversielle elementer som den lange oppbevaringsperioden, hackingsmyndigheten eller gruvedrift av databaser. Videre ser det ut til at regjeringspartiene bruker en kampanjetaktikk som burde ta brodden av materielle diskusjoner om emnet. Så en avstemning er ikke nødvendigvis tapt.
Endringer
Helt siden den første lovforslaget for Wiv har det vært mye kritikk av loven fra forskjellige partier. Fra leverandører til menneskerettighetsorganisasjoner og til og med statsrådet. Selv CTIVD, som fører tilsyn med AIVD og MIVD. Det er påfallende at mange kritikere er enige om at AIVD bør få mer innflytelse, men at loven går gjennom dette. Noen kritiske politiske partier hadde fremmet endringer for å vanne ned loven, noen eksempler:
* Slett / begrens trålen
* Kortere oppbevaringsperiode
* Ingen / begrenset utveksling med utenlandske tjenester
* Strenge tilgangsregler for tråldata
* Ikke tillatt å hacke seg inn i fysisk utstyr (f.eks. Insulinmåler eller pacemaker)
* Begrens tredjeparts hackingfunksjoner
* Åpenhetsrapportering om dataforespørsler fra leverandører
Den eneste endringen som kom gjennom Representantenes hus handlet om kryptering. Leverandører av kommunikasjonstjenester trenger ikke å begrense sikkerheten (kryptering) til tjenesten for å kunne gi tilgang til sikkerhetstjenester.
Tidslinje
2. desember 2013
2. juli 2015
Første utkast til lovforslaget publisert, etterfulgt av to måneders konsultasjonstid.
2. september 2015
1. april 2016
Lovendringen ble endret, der avlyttingskostnader ikke lenger bæres av leverandører.
21. september 2016
28. oktober 2016
15. desember 2016:
Sterk kritikk fra blant annet Amnesty International og den nederlandske datatilsynet.
7. februar 2017
14. februar 2017
11. juli 2017
1. november 2017
21. mars 2018
1. mai 2018
Å informere?
Bits of Freedom har opprettet en (ganske utilgjengelig) valgguide: www.gewrekjijdegrens.nl. På AIVD-siden kan du lære mer om loven selv, mens www.geensleep.net kartlegger de kritiske punktene.
